Nykirke 2 - Arnadal 2-4 (1-2)

Drøye 24 timer hadde gått siden Arnadal feiret Kongeligagullet på Tønsberg gressbane, og det uten verken sjampis eller spesielt høy sigarføring. Allikevel var det mange som var fysisk 'hung over', hvilket fjernet enhver tvil om at det er en påkjenning å spille to kamper på to dager. Jørgen Haug og Fredrik Fevang ble ofre for skader i finalen, og begge var uaktuelle til serieåpningen. Videre manglet vi Kim Lerstang som fortsatt sliter med sin muskelskade, og Amund Hansen var ikke hundre prosent med sin lårhøne. Men et smått redusert Arnadal-lag satte allikevel standaren fra start mot Nykirke og kjørte over hjemmelaget med effektivt (iallfall frem til avslutningene) og kjapt angrepsspill. Hortenlagets forsvarsspill var under enhver kritikk der de lå høyt med trege midtstoppere, og kaptein Terje Aamodt løp dem i senk gjennom hele førsteomgang. Dessverre sto ikke avslutningene i stil med Aamodts aggressivitet og fart. Arnadal burde ha punktert denne kampen greit etter en halvtime, men i stedet sto det bare 2-0 og Nykirke fikk en livbøyle da de satte innpå et par, tre dyktige førstelagsspillere. Den lille, kjappe kantspilleren driblet tre mann og skaffet straffe slik at lagene gikk til pause på 1-2. Etter hvilen begynte slitasjen for alvor å vise seg på Arnadal-guttenes kropper. Erik Horntvedt, som forøvrig hadde virket pigg både mot Sem og her, fikk igjen problemer med sine strekte lårmuskler, og Amund Hansen var tydelig redusert. Verre skulle det bli da Morten Hansen måtte ut med en fotskade, og trener Davidsen måtte holde sitt taktiske hode kaldt for å rokkere om. Samme Davidsen viste dog sin klasse da han trygget ledelsen med 3-1. Kampens klart mest dominerende spiller brøt igjennom hjemmeforsvaret i en periode Nykirke yppet seg mer enn de burde fått lov til. Dermed fikk Arnadal igjen pusterom, og da en inspirert Thor Erik Hamre minuttet etter dundret inn 4-1 på et vakkert langskudd var de tre poengene sikret. Ingen stor forestilling av Arnadal alt i alt, men spillemessige gode tendenser kombinert med vår evne til å vinne et bikkjeslagsmål med mange faste førstelagsspillere ute vitner om god bredde. Arnadal klarte det viktigste - å vinne to kamper på to dager.