Halsen 2 - Arnadal 3-5 (2-4)

Så kom dagen da Arnadal fikk opp innsatsen, spillegleden og flyten, og gjennomførte en taktisk smått genial kamp som endte med tre poeng mot et godt Halsen-lag. Til tross for at vi tok ledelsen på straffe etter knappe minuttet, så det stygt ut da Halsen scoret to raske mål umiddelbart etter dette. Men i den siste halvtimen av første omgang spilte bortelaget sin beste fotball for sesongen da de rullet opp kjappe gjennombruddsangrep med flere bølger av folk. Fevang burda ha gitt utligning da han løp igjennom på Tufts glimrende pasning på første touch, og senere hadde vi to lignende sjanser da Fevang gikk rundt på høyre og la ut til Tuft som trillet ballen i støtta til Eivind Goverud. Hans to avslutninger ga dog uheldigvis ei heller uttelling. Men da Arvid Eriksen fikk muligheten på helvolley på bakre viste han sine lagkamerater en eksemplarisk avslutning og Arnadal var for alvor inne i kampen. Resten av omgangen kjørte vi over den bakre fireren til Halsen. Amund Hansen hadde to gode forsøk på langskudd, Thomas Tuft hadde en avslutning fra langt hold, og til og med Bendik Huflåtten småherjet litt med Halsen-forsvaret. Det måtte allikevel en gedigen keepertabbe til for at vi skulle ta ledelsen, da Halsen-keeperen fullstendig misset på et tilbakespill, og sparket ballen i føttene på Fevang som sto strategisk plassert inne i 16-meterfeltet. Etter dette fikk vår nummer 8 opp koken, og løp fra hjemmeforsvaret med jevne mellomrom. Amund Hansen spilte en glitrende ball igjennom på høyre, og Fevang gjorde jobben med å sette inn 4-2. Like før pause kunne samme mann gjort 5-2 da han løp fra hele forsvaret og smalt ballen på innsiden av nærmeste stolpe oppe ved krysset. Men Arnadal gikk til pause med 4-2, og hadde gjort halve jobben. I andre omgang satte Halsen 2 på presset, mens vi var komfortable med å ligge lavt og spille tysk. Det dumme hjemmelaget gjentok feilen med å legge forsvaret sitt på midtstreken, og dermed kunne Fredrik Fevang og etter hvert Hans Olav Wåle løpe igjennom på kontringer. På nok en vakker Hansen-pasning gjorde Fevang 5-2, og dermed var poengene bare en taktisk anstrengelse fra å havne hos oss. Til tross for massivt Halsen-press, var det fortsatt vi som skapte de store sjansene. Fevang ble nok en gang spilt igjennom av Hansen, men keeperen reddet. Deretter gjorde Wåle en glimrende prestasjon på høyre og la inn til Eriksen som bommet på åpent (!!!) mål. Men seieren var i boks, selv om hjemmelaget reduserte én gang. Smakte godt gjorde den også. La oss håpe at vi (og Hans Olav) fortsetter.