Tjøme - Arnadal 1-2 (1-0)

TRE POENG! Og tre svært, svært, svært kjærkomne poeng også. I en kamp som så ut til å utvikle seg som alle andre Arnadal-kamper i år, snudde gutta i rødt og blått det hele, og tok hjem årets første seier. Arnadals første seier i seriekamper på 18 kamper. Arnadal åpnet godt, men etter 2 minutter scoret Tjøme på deres første angrep. Marginene så ut til å være plassert der de vanligvis er; langt vekk fra Arnadals rekkevidde. Resten av første omgang hadde Tjøme et lite banemessig overtak, men Arnadal gjorde en absolutt godkjent jobb. Thomas Høglund hadde noe sånt som verdens feteste 100% sjanse, men fikk alt for god tid, og endte opp med å plassere ballen i beina på keeper. Hva coach Thor Erik Hamre (nå uten bindestrek, noe Thor Erik selv fant ut ved å lese dåpsattesten i en alder av 26½ år!) sa til gutta i pausen, er uvisst for da var undertegnede i kiosken og kjøpte pølser. Men det var uansett duket for årsbeste i andre omgang. Og årsbeste til de grader. Tjøme hadde riktignok to skudd i tverrliggeren, og javel; vi hadde litt flaks. Men det var pokker så fortjent at fru Fortuna besøkte oss for en gangs skyld også. Noen skylder oss fortsatt mengder med flaks. Thomas Høglund, som benyttet første omgang til å lunte rundt i karakter 5½-tempo, fikk et åpent mål og dundret ballen med vrista på volley inne ved stolpen. Og da... DA, på stillingen 1-1, våknet hele villdyret Arnadal. Selvtilliten (som vi ikke hadde sett noe til siden september 1998 da nettopp Tjøme ble knust 6-0 på Sletta) dukket opp i klartekst. Pål Lund klarte godt over 50% av det han prøvde på. Robert Bogstad driblet folk og vant hodedueller(!) og Thomas Høglund løp ustoppelig. Defensivt hadde vi allerede kontroll, og hadde mer eller mindre hatt det siden det andre minutt. Thomas Tuft sin gjesteopptreden mellom stengene beviste at sitatet fra slutten av 80-tallet om at "Du burde prøve deg på Eik du, Thomas" muligens kan ha vært sant (om enn sagt på fleip). Og i midtforsvaret var herrene Uth og Horntvedt to hoder og tre hjerner foran alle. Motspillere prellet av Uth gjennom hele kampen, og han mørbanket alle han var i duell med. Han kan muligens ha tapt en halv duell i løpet av kampen, men at han var den største av dem alle, var det ingen tvil om. Lasse beviste hvorfor han helst skulle ha vært å se litt oftere på Arnadal. Som hans makker, beviste Fredrik Horntvedt at han forstår en del mer enn skolekarakterene hans skulle tilsi. Hans spilleforståelse er (nesten) unik, og han lot seg knapt lure i løpet av 90 minutter i dag. Og da gjorde det faktisk ikke noe at Kim løp stadig i offside, og David ble smågrinete på dommeren. Dette var dagen da det endelig klaffet for Arnadal. Og Arnadals eneste tilreisende tilskuer var gladere enn han har vært på noen av kampene han selv har spilt i år.

Årets spiller-poeng (vurdert av Thor Erik Hamre og Fredrik Fevang)
Lasse Uth 12.5, Fredrik Horntvedt 10, Thomas Tuft 5, David Auby 2.5, Amund Hansen 2.5, Thomas Høglund 2.5.