Ramnes - Arnadal 3-3 (2-2)

Nok en gang kastet Arnadal vekk poeng helt på slutten av kampen. Denne gang mot Ramnes, laget vi måtte og skulle slå. Som vanlig mot antatt svak motstand, var vi slappe og tiltaksløse innledningsvis, og etter svakt forsvarsspill, kunne Ramnes tasse igjennom og sette 1-0 bak Bogstad på et sleivspark. Men Arnadal kom inn i kampen igjen, og skapte etter hvert flere farligheter. Tuft kom igjennom Ramnes-forsvaret og var i ferd med å passere keeper da denne la ham i bakken. Straffe dunket Stig Magne Hansen rett i magen på keeperen. Minutter senere kom utligningen da Justads jobb på høyrekanten ga Thor-Erik Hamre en skuddmulighet fra spiss vinkel inne i feltet som han virkelig lagde kremmerhus av hans første Arnadal-mål siden 1991. Arnadal så ut til å styre kampen, da Ramnes tok mer og mer over, og forsvaret sto tilsynelatende og sov da nok en gjennomløpning ordnet 2-1 til Ramnes. Bare en meget god soloprestasjon av Tuft (som naturligvis ble felt igjen) tillot Arnadal å fortsatt henge med i kampen da debutant Stig Hiis scoret fra straffemerket. Andre omgang ble en omgang fylt av dueller og tøft spill, og Arnadal så virkelig ut til å ha våknet mot slutten, da Hellerud gang på gang valset opp med Ramnes sine spillere og serverte baller på sølvfat. Robert Bogstad hadde gode sjanser alene med keeper to ganger før Arnadal endelig tok ledelsen da Stig Magne Hansen gjorde opp for sin tidligere straffemiss, løp igjennom på egenhånd og scoret. Men med bare fem minutter igjen på klokka og med 3-2-ledelse inne føk Arnadal-gutter i angrep i hytt og pine, og vi var dømt til å bli kontret mot. Ramnes kom med mange spillere da de kom til et innlegg fra høyre som gikk over alt og alle utenom nettopp Stig Magne Hansen som ble dagens ulykkesfulg da han headet ballen i eget nett.

Årets spiller-poeng (vurdert av Ove Svein Hansen, Bjørn Erik Skjelbred, Fredrik Fevang, Tore Bjørnstad og Lars Harald Hvidsten)
Thor-Erik Hamre 8, David Hellerud 8, Thomas Høglund 5, Stig Magne Hansen 1, Amund Hansen 1